Enkefru Jensen sparker og lugger

– Ansatte i en avdeling for aldersdemente har som oppgave å hjelpe utagerende beboere. Uten effektive holdninger og mestringsmetoder, blir arbeidsdagen ekstremt slitsom og fylt av stress og frykt. Ved å møte pasientaggresjon med trygghet og omsorg i stedet for egen redsel, kan et godt samarbeidende team avverge de fleste voldssituasjoner, forteller Katrine Selnes, prosjektleder ved Økern alders- og sykehjem i Oslo, til Johnny Daugstad, redaktør i fagbladet Basis (nr. 6/7 2001).

Enkefru Jensen sparker og lugger
– Ansatte i en avdeling for aldersdemente har som oppgave å hjelpe utagerende beboere. Uten effektive holdninger og mestringsmetoder, blir arbeidsdagen ekstremt slitsom og fylt av stress og frykt. Ved å møte pasientaggresjon med trygghet og omsorg i stedet for egen redsel, kan et godt samarbeidende team avverge de fleste voldssituasjoner, forteller Katrine Selnes, prosjektleder ved Økern alders- og sykehjem i Oslo, til Johnny Daugstad i fagbladet Basis.

– Da Økern alders- og sykehjem i Oslo, som det første i landet, etablerte en forsterket skjermet enhet for aldersdemente, ønsket vi å utvikle en kompetanse blant personalet for mestring av konflikter og vold. Formålet med avdelingens arbeid er å gi pasientene best mulig omsorg og samtidig beskytte deres selvaktelse. Det er en utfordrende oppgave for personalet, som ofte blir møtt med forsøk på slag, spark og lugging.

Et terapeutisk behandlingsmiljø kan ikke bygges på konfrontasjoner og klassiske selvforsvarsteknikker. En pleier som føler frykt og redsel blir en udugelig terapeut og omsorgsperson, forteller Katrine.

Mindre angst – mindre utagering
– Løsningen for oss ble Terapeutisk Mestring av Vold (TMV) utviklet av Løvstadskolen. Vi sendte derfor de ansatte på TMV-kurs. Kurset var inspirerende og svært engasjerende. Den enkelte fikk utfordret sine egne grenser gjennom rollespill og trening på ulike teknikker.

Dette gav resultater. Situasjoner som tidligere skapte redsel og angst hos de ansatte, ble nå spennende samarbeidsprosjekt. Med den nye kunnskapen kunne de møte svært vanskelige situasjoner med en ivaretagende og medmenneskelig holdning. Mange av de aldersdemente pasientene reduserte sine utageringer.

Gjennom å forstå mer av pasientenes sykdom, grunnen til deres utagering og læring av sikre teknikker for å unngå å selv bli skadet, opparbeidet vi alle en større trygghet på egen mestring, sier Katrine.

Voldsmestring
Personalet på Økern har jevnlig kontakt med Linda og Nils-Erik Løvstad. De har utdannet flere TMV-ombud på avdelingen.

Ombudene sørger for videre opplæring, treningsøkter på teknikkene og oppfrisking av prinsippene bak den terapeutiske mestringen av vold.

– Den kompetansen vi har bygget opp innen avverging og håndtering av vold, er etterspurt på resten av sykehjemmet.

Vi har laget våre egne huskeregler for miljøbehandling og har integrert terapeutisk voldsmestring som en del av personalets faglige kompetanse i sitt pleie- og miljøarbeid, forteller Katrine

Ond sirkel
– Vold og trusler er dessverre et økende problem også innen helsesektoren. Mennesker i en forvirringstilstand kan i sin angst og utrygghet forsøke å skade hjelperne.

Instinktivt reagerer alle på dette med handlingslammelse, å bli «stiv» av skrekk, eller blir vettskremt. Som pleier og miljøarbeider havner man lett i en ond sirkel, der egen redsel forsterker pasientens angst og voldsutøvelse, forteller Nils-Erik.

Han påpeker at stort sykefravær, skademeldinger, mistrivsel og dårligere samarbeidsforhold mellom personalet kan være tegn på uheldige psykiske og fysiske belastninger som følge av en slik ond sirkel på en arbeidsplass.

Integritet og menneskeverd

– For å få til en terapeutisk mestring av volden og sin egen redsel, må vi lære oss en bevisst empatisk kommunikasjon. Aldersdemente har krav på human og omsorgsfull hjelp. Derfor må avverging og grensesetting mot vold skje med lempelige metoder. Dette kan læres gjennom at den enkelte blir kjent med hvordan han eller hun kommuniserer med kroppen sin. I tillegg må alle lære seg hvordan man fysisk skal forholde seg til beboerne, slik gir pleieren trygghet. Ut fra sin egen trygghet kan pleieren medvirke til et trygt samspill med pasienten. TMV-metodikken gir praktiske løsninger på hvordan grensesetting og avverging kan gjennomføres samtidig med ønsket om å ivareta pasientens integritet og menneskeverd, understreker Linda Løvstad.

Når samspillet brytes
– Gjennom TMV-metodikken har vi også fått et godt registreringssystem og verktøy for å forebygge vold og forulempning. Vi kan gjennomgå hvilken adferd vi har før et samspillsbrudd. Personalet får trenet opp sine observasjonsevner og kan gi tilbakemedlinger på kollegaers væremåte. Dermed har vi fått et system for å kvalitetssikre pasientbehandlingen, men også like viktig: Vi kan kvalitetssikre de ansattes arbeidsforhold på en mye bedre måte enn før, forteller prosjektleder Katrine Selnes.

Rosebok og rosestund
– Alle burde ha en rosebok og en rosestund, sier Linda. I din egen rosebok skriver du opp positiv adferd hos pasientene, hos kollegaene og ikke minst hos deg selv. Resultatet blir konstruktive rosestunder på personalmøtene, sier hun.

– Det stilles store krav til de ansatte i helsevesenet og ikke minst ved en slik avdeling. Derfor er det et avgjørende lederansvar at alle ansatte blir sett, verdsatt og ivaretatt. Vi skal ikke forebygge utbrenthet, men sørge for at «den gode flammen» kan vedlikeholdes. Det omfatter også mentalhygienisk renovasjon med inspirasjon og «avgiftning» i form av containertømming og avsluttende oppmuntring. Hovedpoenget både for pasient og hjelper er økt selvfølelse, oppbygging av alternativ adferd, bedre kommunikasjonsevne og demping av angst, aggresjon, sinne, stress og sårbarhet. Det kan læres! fastslår Linda Løvstad.

Huskeregler

Start alltid kommunikasjonen med å få oppmerksomhet med navn og blikk (si før du gjør).
Ta hensyn til beboerens kroppssone – vær aldri rett foran, men skrått sideveis på siden.
Vær nær og ha øyekontakt.
Opptre rolig og avspent (pust ut), ikke stress og mas – bruke tid sparer tid.
Aldri si «Nei, nei» og «du må ikke gjøre sånn» til beboerne. Slik avvisning vil øke deres nederlagsfølelse og uro. Det kan også framprovosere aggresjon og utagering.
Vær heller positiv og imøtekommende og si:
«Nå skal jeg hjelpe deg litt med…» eller prøv å avled fra noe uheldig og over på noe annet positivt (gi gjerne alternativ for å unngå opplevelse av avvisning).
Når du hjelper med mild håndledelse:
Bruk samlet hånd!
Ros beboerne og hverandre mye!
Husk at hvis beboerne hadde hatt en «normal» adferd, hadde de ikke trengt å være her. De er her fordi de er syke. Da nytter det ikke å be dem ta seg sammen eller se seg for hvor de går og lignende. Tenk derfor alltid over om det er nødvendig å gripe inn, eller om det de gjør i grunnen ikke er så farlig.
Vær så snill å hjelp hverandre å huske på disse miljøbehandlingsreglene.

Tekst og foto: Johnny Daugstad, Basis