”Løvstadskolen – konfliktdemping, beskyttelsesteknikk og Terapeutisk Mestring av Vold” står det i telefonkatalogen for Kragerø. Instruktør Nils-Erik Løvstad svarer i den andre enden av røret.

”Løvstadskolen – konfliktdemping, beskyttelsesteknikk og Terapeutisk Mestring av Vold” står det i telefonkatalogen for Kragerø. Instruktør Nils-Erik Løvstad svarer i den andre enden av røret.

I 15 år har Nils-Erik Løvstad reist land og strand rundt og instruert helsepersonell i TMV-Terapeutisk mestring av Vold. Omtrent 1000 personer underviser han hvert år. Han er utdannet pedagog, og ideen til Løvstad-skolen fikk han da han sammen med kona jobbet med overgrep på kvinner og barn. Derfor utvidet de feltet til også å gjelde vold innenfor ulike institusjoner.

– Vi reiste rundt på institusjoner, observerte og snakket med ansatte. Deretter systematiserte vi erfaringene, og utviklet teknikker ut fra noen grunnprinsipper, sier Nils-Erik Løvstad.

Det viste seg at behovet var stort. Selv innenfor en institusjon kunne kommunikasjonen være så dårlig at teknikker en avdeling hadde utviklet for å mestre volden var ukjent for en annen.


En fast, men kjærlig hånd
Løvstad presiserer at han ikke har noen patentløsninger, til det er det for mange forhold å ta hensyn til.

– Man kan lære å dempe en konflikt, men senere må man løse konflikten. Vi ønsker ikke bare å mestre volden der og da, men også forebygge, tenke helhetlig og endre atferd.

– Hva er forskjellen på disse kursene og for eksempel mykt selvforsvar?

– Selvforsvarskurs, gjerne under dekke av konfliktdemping, tar utgangspunkt i at det er deg mot en farlig voldsutøver. Våre kurs har en terapeutisk setting. Da er det viktig å kjenne til bruk av psykologiske virkemidler. Men også de psykiske prosesser som fysisk inngripen kan sette i gang, og hvordan de virker på sikt, sier Løvstad.

Det er et feil utgangspunkt å si at vi må forsvare oss mot brukerne. Vi er ikke deres motstandere, men hjelpere, mener Løvstad.

Løvstad-skolens grunnprinsipper er bestemthet, avspenning, nærkontakt, kroppsbevegelse og overraskelse. Tanken er at man best oppnår endring med positive holdninger og ikke med straffemetoder.

– Å kun bruke fysiske teknikker ovenfor personer med angst og voldelig atferd vil ofte føre til at man øker utageringen. Derfor må vi finne ut hvorfor vedkommende slår. Vold er den svake parts våpen; i en presset situasjon kan en person med dårlig kommunikasjonsevne ty til vold. Det er sjelden mer mystisk enn som så. Blir man trent i å lese forhåndssignaler kan man unngå å bli utsatt for vold.

– Hva legger du i overraskelse?

– Vi bruker mye paradoksalteknikker. Vi sier og gjør noe som tilsynelatende er fornuftsstridig og uventet. Ta et eksempel. Du sitter og trener med en beboer og plutselig begynner vedkommende å lugge deg. Vanligvis vil du prøve å komme deg unna, og prøve å skyve vedkommende vekk. Men da er det du som er selvdestruktiv. Du lugger jo deg selv! Hvis du derimot ”hjelper” beboeren å lugge, med bestemt og avspent nærkontakt – det vi kaller ”en fast, men kjærlig hånd”, vil du få tid til å tenke klart og handle fornuftig. I stedet for å vri på ledd kan du kile personen eller blende vedkommende et kort øyeblikk ved å holde hånden over øynene. På den måten bryter man et fastlåst mønster med noe uventet, uten å bruke selvforsvarsteknikker; de kan øke voldsnivået eller virke undertrykkende på beboerens følelser og atferd.


Oppfølging
Kursene starter med å legge et enkelt psykologisk grunnlag : Å forstå aggresjon er viktig for å forebygge og mestre den. Det blir lagt stor vekt på rollespill hvor deltakerne veksler på å spille de forskjellige rollene. Deltakeren får også en innføring i rettssikkerhet og det som finnes av lover og rettigheter på området. Avspenning og pusteteknikker er også en del av programmet. – For å dempe andres angst, må man få ut egen angst først, forklarer Løvstad.

Kursene varer i tre dager. Et par måneder senere får deltakerne en oppfølgingsdag. Men Løvstad-skolen stiller også krav til deltakerne.

– Det er viktig at personer på alle nivåer er med på kurset, både ledelsen, administrasjonen, de som føler problemet på kroppen og gjerne pårørende til beboerne. Å sende et par fra institusjonen på kurs er en dårlig investering. På kurset lærer deltakerne mange praktiske ferdigheter som det kan være vanskelig å formidle videre. Det er også større sjanse for å lykkes når kurset blir holdt på arbeidsplassen, sier Nils-Erik Løvstad.


Helhet
Kjell Robertsen er koordinator i Kragerø kommune. Kommunen har en boenhet med utagerende beboere, og som et tiltak for å gi de ansatte større trygghet i jobben, ble tyve ansatte meldt på et Løvstad-kurs.

Vernepleier Kjell Robertsen ble mest imponert over menneskesynet som ble formidlet.

– Vi ble ikke presentert for en løsning på voldsproblemer, men fikk en innføring i hvordan vi kan jobbe videre. Registrering av vold, behandlingsrutiner, forslag til miljøregler, personers ve og vel i systemet, hvordan nyansatte blir møtt på jobb. Alt dette ble satt inn i en større sammenheng, forteller Robertsen.

– Var det ingen kritiske røster blant deltakerne?

– Jeg refererer nå til evalueringen vi hadde etter kurset. De fleste lot seg engasjere. Men problemet ligger nok i oppfølgingen, mener han, og legger til at det er opp til den enkelte å holde kunnskapen ved like. For å få størst effekt bør man bruke 5-10 minutter hver dag på å friske opp det man har lært. Særlig med tanke på ansvarsreformen er kurset en god investering, mener Kjell Robertsen.

– Man skal ikke være blind for at vold kan oppstå. Er den enkelte trent og føler seg sikker på jobb, er det mindre sjanse for å framprovosere vold.


Kvalitet
Løvstad er ikke fornøyd med de skademeldingsskjemaene som ofte blir brukt i dag. Han mener skjemaet ikke er tilpasset helse-og sosialsektoren. Derfor har han utviklet et eget skjema. Dette har egne kolonner som skal fylles ut : for hva som skjedde forut for den utagerende atferden, beskrivelse av hva som skjedde, psykiske virkninger på personen og hva som ble gjort etterpå. Man skal også svare på om situasjonen har sammenheng med ressursmangel; var det for mange personer på et sted, eller for få?

– Å gi alternativ behandling krever ressurser. Det er viktig å få dokumentert dette. Derfor er disse skjemaene en god hjelp for de bevilgende myndigheter.


Retningslinjer
Nils-Erik Løvstad har planer om å samle sine 15 års erfaringer mellom to permer. En slik bok kan være et nyttig redskap for dem som er berørt av ansvarsreformen.

– Ansatte må få direkte veiledning slik at de kan føle seg faglig trygge på jobben. Vi må ikke bare tenke kvantitet, men kvalitet. Det må også være klare retningslinjer for hva som er tillatt. Dette gjelder særlig for dem som er alene på jobb, mener Løvstad.


Dette er Løvstad-skolen:
Løvstad-skolen har et humanistisk grunnsyn, og legger vekt på helhetlig behandling av atferdsvansker. Et av skolens pedagogiske prinsipper er metodisk å lede aggresjon over i positive løsninger, blant annet ved hjelp av paradoksalteknikker.

Kursene tar opp:

– Forebygging av aggresjon og vold gjennom holdninger og miljøtiltak

– Angstdemping og ressursutvikling

– Kommunikasjon med aggressive, truende og voldelige personer – verbalt og nonverbalt.

– Konfliktdemping og beskyttelsesteknikk

– Samarbeidsstrategi for mestring av psykisk og fysisk vold.

Opplæringsprogrammene gir innføring og oppfølging – for terapeutisk mestring av det som skjer før, under og etter voldssituasjoner.


Artikkel fra «Vernepleieren 09/02»