«Livet under 18» var et prosjekt gjennomført av Forandringsfabrikken ved Marit Sanner og Eva Dønnestad,  i regi av Barneombudet, Forum for Barnekonvensjonen og Barne- og familiedepartementet, der barn og unge selv fikk melde inn til regjeringen og barnekomiteen i FN, hva de mente var bra og hva som var dårlig med det de opplever bla. innenfor institusjoner i barnevern og psykisk helsevern for barn og unge.
Her er noen utdrag og eksempler i forhold til både holdninger og holdinger:

Unge om psykiatrien
Forslag Unge melder til FN Resymé Unge uttrykk
UNGE UTTRYKK


Om å få vite hva som skjer


Når vi vet hva som skjer, er det mye lettere
å være fornøyd og ha det bedre. Selv om jeg bare er 12,
er jeg stor nok til å høre sannheten.
Jeg blir redd og usikker når de bestemmer ting
uten å forklare meg hvorfor.


Om å være med å bestemme

Dette er første gangen noen voksne har spurt meg
om hvordan jeg synes det er å være her.

De spør meg aldri om jeg har lyst til å være her,
eller hva jeg synes er bra eller dårlig med å være her.
De spør ikke om sånt. De kunne i hvert fall spurt
for å høre hva jeg mener.

Jeg skulle ønske jeg kunne bestemme mer selv.
Jeg skjønner jeg trenger hjelp. Men jeg har også
mange tanker. Vil dere høre forslagene mine?
Men de voksne som skal få høre det,
må være snille og vise meg respekt.


Om å bli holdt

Det er så ydmykende når de legger meg i golvet.
De holder så jeg nesten ikke får puste, og det gjør inmari vondt.
En gang fikk jeg helt panikk, jeg begynte å synge for å flykte, liksom.
Da holdt de meg for munnen. Når jeg spør om de ikke bare kan gå, sier de
at de bryr seg om meg og ikke kan la meg være alene når jeg er slik.
Hvis de bryr seg om meg, kan de vel la meg få være alene.
Da blir det fortere bra igjen.

Vi hyler og de voksne holder.
Da hyler jeg ennå mer, og de holder ennå strammere.
En gang hylte jeg i 35 minutter.
Da jeg var ferdig, hadde jeg helt vondt i hodet.
De voksne kalte det et langt hold.

Jeg tror de gjør det for å roe oss, vi kan jo være voldelige.
Men det hjelper ikke. De bruker jo vold selv.
Bare det at de kaller det holding, for det høres ikke så ille ut.
Alle som begynner å jobbe her, lærer det.
Da er det lov liksom. Kan du gjøre noe for å stoppe det?
Jeg skulle ønske de heller kunne sette oss alene på rommet.

Rett før dere kom nå ble en gutt
på ti år holdt av to voksne i cirka
en halv time. De kaller det holdning.
Det er en metode der de nesten
brekker armen vår bak ryggen opp
mot nakken og legger oss ned i gulvet.
Noen ganger er de to, da holder den
ene armen og den andre setter seg
på beina mine. Jeg blir bare ennå
sintere av det. Hvorfor kan de ikke
la meg få sitte alene og lese Donald
til jeg blir rolig?


Om ønskene og drømmene og det gode

På en god dag er det ingen konflikter.

Jeg skjønner ikke reglene helt.


Jeg liker de voksne som er gode og som
hører på det jeg sier og som viser meg respekt.

Det er fint når jeg skjønner at jeg har noen rettigheter. Da tør jeg mer.
Også vil jeg jo egentlig være med på å gjøre livet mitt bedre.

Resyme

I resyme fra prosjektet når det gjelder barn og unge i psykiatrisk institusjon beskrives det oftest  som det dumme/vonde, at en eller to voksne legger dem i gulvet eller i senga og holder dem liggende på magen. De uttrykker at dette trigger og forsterker aggresjonen, og dessuten at det er vondt både på kroppen og i følelsene. Det er ikke sånn at det ikke setter spor, sier barna.  Det blir omtalt i rapporten som oppsiktsvekkende når barna foreslår «at hvis de må roe oss ned med makt, så hold hos heller på fanget. Det gjør vondt, og blir verre, når vi blir lagt i bakken og holdt».