I et intervju med psykolog Svein Rolf Lier  i fagbladet Basis (nr.11 2000),
tar ekteparet Løvstad utgangspunkt i at vold er en måte å kommunisere på.
Aggresjon og vold hos klienten er som regel bare et uttrykk for noe annet. Klarer vi å se mennesket bakom volden, takler vi også vanskelige situasjoner mye bedre. Dette har Terapeutisk Mestring av Vold hjulpet oss med, sier miljøarbeiderne Ingeborg Aasgaard og Liv Unni Anundsen.

Vi må se mennesket bakom volden
Aggresjon og vold hos klienten er som regel bare et uttrykk for noe annet. Klarer vi å se mennesket bakom volden, takler vi også vanskelige situasjoner mye bedre. Dette har Terapeutisk Mestring av Vold hjulpet oss med, sier miljøarbeiderne Ingeborg Aasgaard og Liv Unni Anundsen.

De to hjelpepleierene er to av i alt 30 miljø- og omsorgsarbeidere i Drangedal kommune som er blitt grundig kurset i håndtering av vold og aggresjon gjennom systemet Terapeutisk Mestring av Vold (TMV). Deres arbeidsplass er Drangedal Aktiviteter, en arbeids- og treningsinstitusjon med ti voksne psykisk utviklingshemmede brukere, og de synes kurset har betydd en stor opptur i deres daglige virke. Både video og rollespill er blitt tatt i bruk.

– Fordi vi er blitt mer bevisste i forhold til konkrete situasjoner, takler vi den enkelte episode også mye bedre. Dessuten kan mye gjøres for å forebygge vold og aggresjon.

Avdelingsleder Anne Marie Berntsen og daglig leder ved Drangedal Produkter, Ann Solbjørg Bergan, nikker enig.

– TMV har gitt oss en mer samlet forståelse av vold på jobben, og det styrker personalets følelse av trygghet. Dette gir seg igjen utslag i økt trygghet hos brukerne. Vi er langt fra utlært ennå, men nå har vi fått en metode og en holdning til arbeidet som vi ser gir resultater. Vi forstår bedre brukernes atferd, og ser at det ofte er stor forskjell på å «være vanskelig» og å være i en vanskelig situasjon.

 

Forebygging viktigst
Det viktigste er selvsagt å forebygge aggresjon og vold, understreker Ingeborg Aasgaard og Liv Unni Anundsen. – Hva er det klienten egentlig prøver å signalisere til oss? Vi er dermed også blitt mye mer bevisst den rollen vi selv spiller i utviklingen av mulig voldsatferd. Et eksempel: Å stå rett foran et menneske virker i seg selv provoserende. Straks man stiller seg på siden av vedkommende, dempes aggresjonen. Det er også viktig å vinkle kommunikasjonen positivt, f. eks. å spørre hva som er i veien i stedet for å smelle til med et kontant «Nå må du slappe av!» Ofte mangler klienten evnen til å kommunisere gjennom språket, og da kan det være lett å ty til vold når man ikke blir forstått. Ved å sette seg ned ved siden av vedkommende, kanskje med en beroligende arm rundt kroppen, har man satt rammene for en positiv form for samhandling. Dempingen av eventuell angst og uro blir dermed voldsdempende. Å ha en positiv holdning overfor klienten er i seg selv aggresjonsdempende. Har vi ikke det, kan vi – kanskje uten engang å være klar over det – bidra til å øke spenningene, ja i enkelte tilfeller være den direkte årsaken til at voldsepisoder oppstår.

– Avledninger og uventede reaksjoner er en annen måte å møte motstand på, sier Liv Unni og har dette eksemplet: – Jeg var ute på tur med en mannlig beboer. Plutselig ville han ikke gå lenger, og satte seg bums ned. Hva kunne lille jeg gjøre? Jeg foreslo at vi skulle løpe i stedet for å gå, ha det litt moro. Litt overrasket over å få en slik reaksjon, gikk han med på forslaget mitt. Stemningen mellom oss ble bedre for hver meter vi løp, smiler Liv Unni og tilføyer: – Når en klient på denne måten «slipper» å ty til vold, settes det i gang en positiv sirkel mellom terapeut og klient i stedet for en negativ.

Rosebok
Et annet eksempel på en aggresjonsdempende reaksjon har Ingeborg og Liv Unni fra en av de ukentlige badeturene. En bruker ville ikke ned i bassenget, og begynte å klype en av miljøarbeiderne i armen. En i utgangspunktet hyggelig situasjon som fort kunne ha utviklet seg til en voldsepisode, ble avverget ved at miljøarbeideren – i stedet for å avvise brukeren ved å trekke seg unna – beholdt roen og gikk i nærkontakt med ham. Vedkommende, som straks ble mye roligere, kunne nå fortelle på fredelig vis om det som plaget ham.

– Det er også viktig å tenke på hvordan vi ordlegger oss, sier de. – Unngå fraser som «Ikke gjør det!» og «Nei, det får du ikke lov til». Tenk positivt. Si heller hva man kan gjøre.

– Ros kan også gjøre underverker, det vet alle av egen erfaring, skyter avdelings-leder Anne Marie Berntsen inn. – TMV setter direkte fokus på rosens betydning og gjør oss mer bevisst dette som fagpersoner, både i forhold til klientene og personalet imellom. Vi har ofte lett for å glemme hverandre i en travel hverdag. Nå har vi egen rosebok, der vi skriver opp ting vi synes har vært gjort bra. Vi har det jo presis som brukerne våre: vi liker å høre når vi har vært «flinke». En mer bevisst fokusering på det positive blir dermed også et viktig tiltak mot utbrenthet i jobben.

– Hva med negativ kritikk? Den kan også være viktig.

– Det er aldri lett å få negativ kritikk, selv om den er godt ment. Men det er lettere å takle det negative som alltid vil finnes på en arbeidsplass, når en har lært å fokusere på det positive.

 

Møter vold med teknikker og omsorg
– Men hva når en voldelig situasjon ikke er til å unngå? Hva gjør dere når dere må stoppe en klient fysisk?

– TMV er ikke et selvforsvarssystem, men en måte å takle vold mest mulig omsorgsfullt og terapeutisk, svarer Ingeborg og Liv Unni og viser oss gjennom praktiske demonstrasjoner noe av det de har lært. – Blir man f. eks. bitt i armen, skal man ikke dra armen til seg, men tvert i mot presse den mot klientens munn samtidig med at man legger den andre hånden over vedkommendes øyne. En slik uventet reaksjon vil få personen til å slippe. Hadde man i stedet trukket armen til seg, hadde man risikert å få skadet den, noe klienten kanskje ikke engang hadde ønsket. Med andre ord dobbelt skade.

Den samme teknikken gjelder for lugging: man presser hodet mot vedkommendes hånd og blender for synet. Neste skritt er å vri seg unna og komme bak klienten. En slik posisjon demper straks mye av aggresjonen. Er det nødvendig å få lagt klienten ned, skjer det helst så mykt som mulig – f. eks. på en sackosekk eller et teppe. Å ligge mest mulig behagelig demper aggresjonen ytterligere.Ved kvelertak bakfra bøyer man seg framover og vrir seg bort fra personen, m.a.o. minst motstand og størst overraskelse. Deretter kommer man seg bak vedkommende, som må slippe taket.

Et annet begrep innen TMV er måten man holder en person på.

– Unngå det vanlige gripetaket. Hold i stedet tommelen inntil resten av hånden på en fast, men kjærlig måte, forklarer Ingeborg. – Denne måten å holde en person på er angstdempende, det har vi merket flere ganger allerede. Gripetaket derimot tilfører ubehag og smerte og bare øker klientens aggresjonsnivå.

Avdelingsleder Anne Marie Berntsen forteller at det er satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med erfaringene man høster av TMV-opplegget.

– Det vil bevisstgjøre oss ytterligere i jobben. TMV har gitt oss både kunnskaper og inspirasjon når det gjelder å takle vold bedre, sier hun.

Vold er en måte å kommunisere på

– Blir personalet og klientene bedre i stand til å forstå hverandre gjennom positive miljøstrategier, ledes også aggresjonen over i mer positive måter å kommunisere på, sier instruktørene Nils-Erik Løvstad og Linda Løvstad, som har utviklet det banebrytende voldshåndteringskonseptet TMV.

Ekteparet har gjennom Løvstadskolen mer enn 20 års erfaring i voldshåndtering, og systemet Terapeutisk Mestring av Vold er utviklet spesielt for grupper innen åpen omsorg, helsevern i institusjoner og andre terapeutiske fagmiljøer. Kontinuerlig forskning og nitid resultatevaluering har brakt Løvstadskolen opp i fremste rekke blant systemene innen voldshåndtering i institusjoner.

«Holdning viktigere enn holding»

– Første punkt er at personalet må få en felles forståelse av hva volden består i, og hvorfor man tyr til vold. Den viktigste oppgaven blir så å møte klienten på en måte som gjør det mulig for vedkommende å kommunisere på en mer positiv og ikkevoldelig måte. Dette innebærer at personalet må bli seg bevisst at de uvitende kan utløse vold, og dermed forsterke volden i stedet for å redusere den, sier Nils-Erik Løvstad.

TMV er et totalkonsept innen voldshåndtering, der respekt for klienten står i sentrum. TMV er en terapeutisk og ikke-straffende måte å forebygge og redusere vold på. I stedet for «muskelpsykiatri» trenes man opp til å observere og tolke atferd, slik at man kan komme tidligere inn i handlingskjeden og sette i verk tiltak før aggressiv atferd inntreffer. Man får dessuten kunnskap om hvordan man helt konkret kan forholde seg til klienten på en mest mulig aggresjonsdempende måte.

I situasjoner der personalet likevel er nødt til å ty til fysisk grensesetting, kan mye gjøres for å redusere klientens aggresjonsnivå. Løvstadskolens kroppshåndteringsmetodikk gir praktiske løsninger på hvordan grensesetting kan gjennomføres med minst mulig inngripen i klientens integritet og verdighet.

– Det er ofte små detaljer mellom suksess og fiasko. Stikkordet er empati. Vi sier det gjerne slik at holdning er viktigere enn holding. En positiv holdning til klienten, kombinert med konkret kunnskap om lempligst mulig middel, gir trygghet i samspillet og er langt mer effektivt enn rå muskelkraft, sier Nils-Erik og Linda Løvstad.

Tekst og foto: Svein Rolf Lier, Basis nr. 11 2000