TMV-hjørnet !

På oppfordring fra flere av våre samarbeidspartnere, opprettet vi TMV-hjørnet, et fora for utveksling av erfaringer med TMV^®. Her vil du finne råd, ideer, treningstips, sukesshistorier og om klinisk bruk av TMV, som kan være til nytte og oppmuntring også for andre. Dette gjøres etter modell av det tidligere TMV-hjørnet i elektronisk nyhetsbrev på et omsorgssenter, som du kan se et par eksempler på her. Send oss gjerne en e-post med ditt forslag til bidrag !

 

TMV-ombud i Askøyskolene (se artikkel ved å klikke på linken over)

TMV hjørnet

Siden for Tanker, Motivasjon og Vekst

Kjære godtfolk

Du leser nå førsteutgaven av TMV-hjørnet

Vi TMV ombudene har vært så heldige å få disponere en side i hvert nummer av vårt utmerkede elektroniske ”Nyhetsbrev” og kommer til å la oppdraget gå på rundgang fra avdeling til avdeling.

Her vil du finne TMV oppgaver, TMV tips, TMV gullkorn, TMV ”suksess- storys”,  TMV ”ways to work” og annet godt TMV stoff.

For å være litt retrospektiv, og se tilbake på den tiden som har gått siden vi åpnet senteret for et godt år siden, er det spesielt en ting som slår meg: Tiden før, og tiden etter TMV kursene og TMV metodens implementering i avdelingene.

Mens tiden før TMV kursene var preget av kaos, trusler, utageringer og vold som virkemiddel hos mange av barna, var voksenverdenen preget av angst, redsel, handlingslammelse, sykemeldinger og oppsigelser. I dette ”anarki” som da preget senteret opplevde i alle fall jeg at TMV kurset kom som manna fra himmelen.  Det ble nesten som å skru om en bryter og at TMV innfasingen ble som et paradigmeskifte i vårt kjære EOS.

Stor takk til dere som besluttet metodevalget og stilte ressurser til rådighet!!!

Ting har etter dette falt til ro, struktur (og relasjoner) er etablert, vi har blitt tryggere på egen praksis samt vår og kollegaens handlingskompetanse. Vi evner sammen på en helt annen måte enn tidligere å stå i ubehaget. Ikke minst ved å bearbeide og redusere uønsket adferd hos det enkelte barn.

Kjære venner, vi må ikke la vår kompetanse forvitre og sole oss i glansen av gammel suksess, men holde fanen høyt og fortsette treningen og holde fokus på det gode TMV arbeidet som gjøres ute i avdelingene.

Vi opplever og det beskrives også en mye lettere stemning på tunet og ute i avdelingene, og vi hører stadig om episoder og hendelser som løses etter kommunikative metoder istedenfor konfrontasjon og konflikt med påfølgende nedleggelser og ubehag.

Da jeg møtte opp på TMV kurset tidlig i sommer så jeg for meg tre dager med kursing om hvordan legge folk i bakken. Så fikk vi isteden tre dager med læring og refleksjon rundt hvordan vi unngår å legge folk i bakken
TMV er som kjent en ferdighetstrening i kommunikasjon og en kroppshåndteringsmetodikk.

Så langt har vi her på EOS utelukkende sett på TMV som en metode for ”Terapeutisk Mestring av Vold”, og det er det, – også.

Men metodikken innehar langt mer kraft i seg enn som så. Derfor ønsker TMV ombudene ute på avdelingen nå å ta TMV arbeidet videre over i en fase vi kaller Terapeutisk Motivert Vekst, hvor vi ønsker ikke bare å fjerne barnas aggresjon og lite hensiktsmessige adferd, men å erstatte disse med gode prososiale verdier, holdninger og ferdigheter, – Terapeutisk Motivert Vekst

Den gamle sannhet om at ”All adferd som profiteres, – repeteres” gjelder fortsatt, men mer om det i senere TMV hjørner

 Husk: TMV er vårt personlige terapeutiske verneutstyr, og må derfor vedlikeholdes på linje meg alt annet verneutstyr

Handling: Det vil fra uke 9 bli instruert en TMV ferdighet av TMV ombud på hver overlapp (3-5 min) som bør trenes videre under jobb perioden

Tips: Start alltid kommunikasjon og samhandling med Avspenning – pust ut!!

Lykke til med TMV arbeidet i din avdeling!

Steinar Gilje, miljøterapeut,
TMV -ombud og verneombud Avd. 7
Eidsvoll omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere (EOS)

Miljøarbeider, Austevoll kommune, pleie og omsorg :

” Jeg var i ferd med å slutte i jobben, fordi jeg var utrygg, og gruet meg til å gå på jobb. Så kom Løvstadskolen med kurs i TMV, og jeg fikk hjelp med hvordan jeg med enkle metoder kunne forebygge problematferden hos en bruker som kunne bli vanskelig og voldsom. Jeg fikk konkrete miljøterapeutiske råd om avledning og alternativ atferd som fungerte utrolig godt i praksis, og nå gleder jeg meg til å gå på jobb ! Stor takk til Linda og Erik Løvstad, og jeg håper at alle som har med mennesker å gjøre, får lære noe av det jeg har hatt stor nytte av ”

Til TMV-hjørnet fra John Foss, Bergen 25.11.2010:

For tiden er jeg engasjert av Hordaland fylkeskommune for å veilede lærere som har undervisningsopplegget for en 20 års gammel gutt med autisme.  Eleven bruker ikke verbalt språk og har piktogram, tegn til tale og talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel. Eleven har store problemer i samhandling med andre i forhold til utfordrende atferd. Det kommer ofte til utagering i form av angrep på lærer. Det blir uttalt at det er vanskelig å finne årsakssammenheng til utageringen. Men eleven begynner ofte med høye rop, vifting med armer og høye hopp før han går mot lærer med armene rett frem for å ta etter personen for å skalle.
Etter en tur da vi var på vei tilbake fra til dagsenteret (hvor han får sitt skoletilbud) begynte eleven uten forvarsel å skrike høyt, vifte med armene og hoppe høyt for deretter å løpe på læreren som gikk ved siden av ham. Angrepet ble stoppet og eleven ble sittende på bakken en liten stund før vi gikk videre. Jeg tenkte at neste gang han gjør det samme må vi gjøre noe paradoksalt. Det var ikke mange skrittene som ble tatt før eleven på ny satte i gang med det samme atferdsmønsteret: å skrike, vifte med armene og hoppe høyt. Jeg informerte lærer at han måtte hoppe høyt han også. Han så forundret på meg og lurte på hva jeg mente. Da jeg selv begynte å hoppe høyt forstod læreren hva vi skulle gjøre. Så det å bruke kroppsspråket var ingen dum ide i denne sammenheng. I tillegg sa jeg at han måtte gi eleven instrukser om å hoppe og å småløpe. I praksis ble det til at jeg brukte læreren som mellomledd for kommunikasjon med eleven.  Dette fungerte fint og det ble med det. Eleven gikk ikke til angrep, men fortsatte å gå rolig. Men det varte ikke lenge før det var ”på an igjen” med skriking, vifting med armer og hopping. Lærer fortsatte med å instruere eleven i å hoppe og var selv modell. På instruks fra meg (da eleven gikk rolig) skulle læreren utvide instruksene overfor eleven med i tillegg til å hoppe og løpe skulle eleven hinke på en fot og trampe i bakken og veksle på dette mens vi gikk. Heldigvis var det ingen andre utenforstående som så hva vi drev på med. Jeg tror en hver ville lurt på hvem som var hvem og hvem som hadde ”et problem” i denne sammenhengen. Vi fortsatte med dette hver gang de utløsende faktorene til uønsket atferd hos eleven gjorde seg til kjenne. De fysiske angrepene fra eleven uteble og eleven fortsatte etter utbruddene med å spasere som vanlig. 

Konklusjonen sier noe om hvilke mekanismer som utløses i et slikt samspill:

Hovedpoenget er ikke å ha fokus på uønsket atferd, men ha fokus på de utløsende faktorerene.  Det å kopiere disse forutgående hendelsene og samtidig beskrive atferden overfor eleven i form av at lærer sa høyt hva eleven gjorde, viste seg å ha god effekt. Det at lærer selv var modell og var tydelig på kroppsspråket underbygget også ytterligere hva eleven kunne forsette med. Vi vil med dette fortelle eleven at dersom han var frustrert, sint, ulykkelig, har smerter eller lignende så er det forståelig at han  på en eller annen måte må uttrykke dette. Å hoppe, skrike, eller vifte med armene er på en måte akseptabel atferd. Det er i alle fall bedre enn å gå til angrep på personer. Ved å formidle dette slik som vi her har beskrevet, har vi plantet eller gitt navn til den ønskete atferden.  Dette blir ytterligere forsterket ved at lærer var modell og brukte nonverbale signaler knyttet til ord for å benevne elevens atferd. Denne fremgangsmåten kan bygges videre på ved å utvikle ønsket atferd ved å utvide reportoaret til eleven når han kommer i en slik sinnsstemning. Det å kunne formidle en sinnsstemning på en akseptabel måte er viktig for å bedre elevens livskvalitet. Å kunne utvinne forståelse og aksept i samspill med medmennesker og omgivelser vil høyst sannsynlig gjøre hverdagen lettere. I Løvstadskolens kursmanualer kan vi knytte denne metodikken til blant annet: Paradoksalteknikk, overraskelsesmomentet i BANKO modellen, endring av forbetingelser i SAK spenningskurven, og ha fokus på avledning istedenfor å forsøke å stoppe uønsket atferd.  Dette er et eksempel blant mange over mange år på mange brukere, som har profitert på klinisk metodisk bruk av Løvstadskolens prinsipper om Avspenning, Avledning og Alternativ.

John Foss
Spesialpedagog på Spesialtjenesten, Bergen
Godkjent TMV-instruktør og -veileder for Løvstadskolen